Dette bør du vite om skreddersøm og konfeksjon

Mønstre, kvaliteter og detaljer.

Av: Chili Publications Foto: Bertoni & Riccovero

Hva har de velkledde peacockerne som bruser med fjærene sine hvert år under motemessen Pitti Immagine Uomo i Firenze til felles? Eller de dresskledde britene i Savile Row i London? Eller enhver forretningsmann – eller kvinne som ønsker å bli tatt seriøst, eller folk med sans for kvalitet og estetikk? Skreddersøm.

Foto: Bertoni

Men hva i alle dager betyr egentlig skreddersøm, og hva skiller det fra konfeksjon? Her forklarer fagfolk fra Bertoni og Riccovero flere nøkkelord som kan komme godt med når du jobber med klær, enten det er skreddersøm, konfeksjon, high street eller high end.

Konfeksjon

– Konfeksjon blir ofte benyttet som en fellesbetegnelse for dress og tilhørende produkter. Opprinnelig er konfeksjon et begrep som betegner serieprodusert dress i samme modell, fremstilt på fabrikk i ulike størrelser, også kalt ready-to-wear.Selv om konfeksjon er fremstilt på fabrikk, ligger det likevel mye skredder- og håndarbeid bak. Flere tilbyr også målsøm, der man ut i fra standard passform kan få tilpasset sin størrelse, made-to-measure.De fleste som kjøper konfeksjonert dress er likevel nødt til å få hjelp fra skredder for mindre justeringer hvis den skal sitte perfekt, sier Lasse Stokke, country manager i Bertoni.

Skreddersøm

– Skreddersøm, også kalt bespoke, er plagg som eksklusivt er sydd kun til deg og etter dine eksakte mål av en skredder. Her kan du velge fritt i alle detaljer som metervare/stoff, innerfôr, knapper og sømmer, der kun fantasien setter grenser. En dress fremstilt med skreddersøm vil normalt ta rundt 50 timer å lage, og krever flere prøvinger og justeringer. Dette gjenspeiler selvsagt prisen. Det kan ikke sammenlignes med såkalte skreddere som gjerne henvender seg til bedrifter, og booker hotell- eller konferanserom for måltaking og bestilling. Disse selger typisk en full pakke «skreddersydd», inkludert skjorte og slips, og tilbyr som oftest målsøm og ikke skreddersøm, derav en langt lavere pris, sier Stokke.

Foto: Bertoni

Tekstiler og kvaliteter

Bomull

– Bomull som vevd materiale gir et mer casual uttrykk enn ull, men den krøller mer. En bomullsblazer – eller dress har gjerne tradisjon for å være billigere enn en ulldress. Dette trenger ikke nødvendigvis å være riktig lenger. Sofistikerte bomullskvaliteter er ikke billige. Men billig bomullsstoff er rimeligere enn ull, og dermed kan en bomullsdress være et billig alternativ også, sier Finn Einar Kvamme, eier av Riccovero.

– Bomull har tradisjonelt sett vært ansett som et mer pustende materiale enn ull, men det er heller ikke så riktig lenger. Et moderne ullstoff kan være både tynt og ha gode pusteegenskaper. Bomull trekker gjerne også lettere til seg smuss enn ull. Ull er noe lettere å holde rent og pent. En bomullsdress må gjerne oftere til renseri enn en ulldress.

Lin

– Ved bruk av lin så kan du få en flott og naturlig struktur i stoffene, og svært så delikate farger fra naturen. Lin puster bedre enn bomull, men krøller mer. Dog er dette en del av karakteristikken til materialet og man både aksepterer og vil ha det slik. En linblazer – eller dress utstråler eleganse på en uanstrengt måte, forklarer Kvamme.

Foto: Riccovero

Ull

– Ull er det mest vanlige materialet for dress. Stoffer i ull gir et renere og gjerne mer formelt uttrykk. Vevestolene og trådene er utviklet, og i dag fås ullstoffer i svært lette vekter og gjerne i en veving som gir gode pusteegenskaper. Ull krøller mindre, men må selvsagt henges opp for å få henge seg ut. Ull tar ikke så lett til seg smuss, og små flekker er enkelt å ta bort med vann. Riccovero velger eksempelvis ullstoffer fra Italias ledende vevere, som er både innovative og som tar bærekraft på alvor, forteller eieren av Riccovero.

Ullkvaliteter

– Dresser produseres ofte i tynne ullkvaliteter, men kombineres gjerne med bomull og lin i sommerhalvåret. I nyere tid har funksjonalitet og holdbarhet spilt en stadig viktigere rolle der man blander inn syntetiske fibre for å tilføre egenskaper til metervaren, forteller Stokke i Bertoni.

– Hos Bertoni har vi utviklet en Super Stretch-dress som er laget til businessmannen og den aktive mann. Denne Europa-produserte kvaliteten er fremstilt i en ullblanding med elastikk. I tillegg er den vevet med en spesiell teknikk som gjør den nesten helt strykefri og funksjonell med stretch i fire retninger, sier han.

Foto: Bertoni

Mønstre og vevinger

Skotske ruter

– Skotske ruter er et rutemønster som kommer fra den skotske nasjonaldrakten. Man har utviklet mange farge- og rutevarianter innen denne sjangeren som gjerne kalles skotske ruter, forklarer Kvamme.

Tweed

– Dette er en grov ullkvalitet, og er oftest fremstilt av flerfarget ulltråd som gir et melert fargepreg. Tweed brukes nesten utelukkende i frakk, blazer og vest, sier Stokke.

Foto: Bertoni

Fiskebensmønster

– Fiskebensmønster heter egentlig Herringbone, da den er oppkalt etter mønsteret på skjelettet til en sildefisk kalt herring fish. Direkte oversatt blir den danske betegnelsen sildeben, en mer korrekt beskrivelse. Mønsteret er vevd i hver sin retning som viser en tydelig V-form, som regel i en twill-veving. Det er denne formen som altså ligner sildeben. Fiskebensmønster er som oftest fremstilt av ull og benyttes mest til frakker og dresser, forteller han videre.

Pinstripe

– Pinstripe-dresser har en historie som forteller at opprinnelsen skal være 

arbeidsuniformen til bankmenn, der små forskjeller i stripene visstnok kunne identifisere hvilken bank en arbeidet i. Før i tiden var altså en pinstripe-dress forbeholdt bank- og finanssektoren. Dersom pinstripe-dressen har mørk bakgrunn med lyse striper, er dette opprinnelig til formell business, mens en lys bakgrunn med mørke striper har sitt opphav fra baseball-drakter og er derfor mer casual og sporty, sier Stokke.

Pinstripe & chalkstripe

– Skilles enkelt ved tykkelsen på stripene. Pinstripe er en sammenhengende tråd som ligner et nålehode og er normalt 0,85 – 1,4 millimeter tykk. Chalkstripe har fått navnet etter likheten med krittet en skredder bruker ved markering på metervare. Bredden varierer, men er alltid bredere enn pinstripe, forklarer country manageren i Bertoni.

Foto: Bertoni

Hundetannmønster

Også kalt pepitaruter, houndtooth, dogtooth. Tradisjonelt sett et vevd mønster, som oftest i ull, som danner opphakkede ruter som kan minne om tennene på en kjøter, derav navnet. Ble oppfunnet i Skottland, og blir sett på som et erkebritisk, klassisk og tidløst mønster. I dag finner man også mønsteret printet rett på et stoff, ikke vevd. Finnes i sort-hvitt, men også jordfarger som eksempelvis olivengrønt, marineblått og burgunderrødt.

Paisley

Av persisk og indisk opphav, reiste via de såkalte silkeveiene fra Østen til Vesten på 1700- og 1800-tallet. Ble svært populære da de ble brukt på luksuriøse kasjmirsjal. Kjennetegnes av et snirklete, organisk og psykedelisk mønster i ulike farger med dråpeformer. Forbindes gjerne med hippiene på 60-tallet.

Density

– Density er et uttrykk som brukes for å si noe om hvor mange tråder som er brukt i et areal, forklarer Kvamme i Riccovero.

Density forklarer hvor tykt et stoff er. Du kjenner kanskje særlig igjen uttrykket fra strømpebuksepakker. 20 den, 30 den osv., hvor tallet og dermed tykkelsen går fra lavt til høyt. Det er et mål som gir basevekten til stoffet som gram per kvadratmeter. Det indikerer hvor mye tekstilfiber som er i en kvadratmeter, og gir oss dermed en pekepinn på hvor sterkt og tykt et materiale er. Det kan være særlig nyttig å vite density på et materiale når du skal avgjøre om det passer til varmt eller kaldt vær.

Foto: Bertoni

Super 100

– Super 100 er en normal betegnelse på ull. Dess høyere tall, dess tynnere tråd og dermed mer delikat stoff, men også mer delikat med tanke på stoffets slitestyrke, forklarer Kvamme.

– Ullkvaliteter i dress finnes i et stort utvalg med ulike egenskaper, men en felles rangering refererer til tykkelsen på tråden, og dermed metervarens finhet. Denne kvalitetsrangeringen starter på Super 100 til godt over Super 200. Høyere tall betyr tynnere tråd, utdyper Stokke.

Microns

– Microns er måleenheten (tusendel) som blir brukt for tykkelse på fibre, og vises ved tegnet μ. Et eksempel: Super 120’s = 17,5 microns = 0,0175 millimeter tykk tråd. Kvalitetens finhet gjenspeiler eksklusiviteten og dermed prisen, men det er viktig å poengtere at metervaren blir mindre holdbar, forteller Stokke.

Detaljer

Lommer

Det finnes flere typer lommer til dressjakker:

Flap pocket: har en rektangulær klaff i tekstil som henger gjerne et par centimeter over fronten på lommen.

Patch pocket er typisk for blazere og sydd på utsiden av jakken, ikke innsiden. Den har gjerne ingen klaff. Det gir et avslappet og mer praktisk uttrykk.

Besom pocket, eller passepoilert lomme på norsk, finner du gjerne på mer formelle jakker og smoking og har ingen klaff, men er en innfelt lomme. Den skaper et rent og minimalistisk uttrykk på vanlige dressjakker.

Slanted pocket er skråstilte lommer som opprinnelig skulle gjøre det enklere å stikke hånden i lommen da en satt på hesteryggen. I dag er det en interessant detalj.

Hvor mange knapper?

De aller fleste er enige om at to knapper er det fineste på dresser, og er den moderne standarden i dag. Én knapp er fint for formelle dresser. Forsøk å unngå tre knapper for nybegynnere. Tre knapper kan brukes hvis den tredje er skjult og det dermed ser ut som at en kun har to knapper, noe som er hyppig brukt i italiensk skreddersøm. Hvorfor? Fordi det bare er sånn.

Foto: Bertoni

Hva er forskjellen på en dressjakke og en blazer?

En dressjakke kommer med matchende bukser, til forskjell fra blazeren som kommer uten. Blazeren kalles gjerne for sports jacket på engelsk, noe som henger sammen med at mange idrettslag verden over, slik som eksempelvis roere, bruker blazeren som en del av antrekket sitt.

Amerikansk skreddersøm

Tenk på de gamle amerikanske filmene fra 50- og 60-tallet hvor mannen har på seg en stor, løs dress. Det er amerikansk skreddersøm, og det er tradisjonelt. Tenk generøst kuttende dresser med brede skuldre og løse bukser. Også kalt the sack suit.

Britisk skreddersøm

Er det noe en forbinder med britisk skreddersøm, må det være sterke og smale silhuetter, latterlig presise sømmer, sterke skuldre, mer militærinspirert. Det er gjerne dobbelsplitt og lommer med klaffer på jakkene for et sportslig og aristokratisk uttrykk – mang en lord har ridd på hest iført dress på den britiske landsbygda.