Teft – og litt flaks

Om sommeren endrer folk ferieplanene og besøker Egersund, og det kun for å se på Harris Tweed-jakkene hos Dressmagasinet.

Et levende minnesmerke

Dressmagasinet i Egersund har en helt spesiell historie som strekker seg langt tilbake i tid.

I 1932 ble butikkdørene åpnet for første gang av den kjente Haugesunds-jøden Moritz Rabinowitz. Han var, ved siden av å være handelsmann, også en sterkt samfunnsengasjert person som skrev hundrevis av avisinnlegg der han advarte mot Hitler og de mørke kreftene som truet Europa. Dette gjorde at han havnet høyt på tyskernes ønskeliste da de invaderte Norge i 1940.

Samme år ble han fanget og sendt til en konsentrasjonsleir i Tyskland, der han døde i 1942.

Butikken i Egersund ble da overtatt av butikkmedarbeider Omund Ognedal, og senere hans sønn, før dagens innehaver Bernt Blitzner fikk butikknøklene i 2004.

LES OGSÅ: Alt du trenger å vite om tekstiler

Mye av stedets historie finner man inne i butikken til Bernt Blitzner.

Dressmagasinet har utelukkende solgt herreklær i alle år, noe den også gjør i dag. Ved siden av å videreføre kremmerånden, forvalter også Blitzner en historie han vil sørge for at aldri blir glemt.
– Jeg hadde lyst til å ære det Rabinowitz gjorde i sin tid, uttrykker han.

Tilbake til klesbransjen

Som 12-åring jobbet Blitzner selv i en klesbutikk i Dressmagasinets nabolokaler. Hans første jobb, som fast ansatt, var også i klesbutikk.

Siden ble han med på å starte opp lokale Bohus-butikker. Da han solgte seg ut av det, satt han igjen med litt penger:
– Da så jeg en sjanse til å komme tilbake til en bransje som jeg likte veldig, veldig godt. Og da det la seg til rette, fikk jeg også muligheten til å komme med i Texcon – og da var det bare å go for it.

Etter overtakelsen fant Blitzner flere gjenstander på butikkloftet som en gang hadde tilhørt Moritz Rabinowitz. Da lokalbefolkningen skjønte hva han var i gang med, bidro mange av dem også med ting som hadde vært en del av butikkens historie. I dag er gjenstandene en del av butikkinteriøret.

-Det kollegiale fellesskapet er alf omega

Bernt Blitzner

– Hvordan fant du din nisje i markedet?– Det handler litt om historien, men også om hvordan jeg utformet butikken. Jeg brukte tid på å se hvilke segmenter konkurrentene i nærområdet opererte med, og fant ut at det var enkelte produktgrupper som var mindre representert. Da bestemte jeg meg for å satse på disse og skape en unik varepakke. Den skulle stå i stil til det uttrykket jeg ønsket i butikken, men også være en varepakke jeg visste folk ville ha – som stod seg over tid. Og det har vi fått til.

Fra England til Egersund

Ifølge Blitzner er populære UBR ett av de viktigste merkene de fører. Allerede rundt 2010 kjøpte de det inn:

Da reiste vi til Stavanger og gikk inn på Rolfsen kun for å se på jakkene. Og så tok vi kontakt med Dag Tresselt, som eier UBR, og spurte: «Er det mulig at vi kan få selge jakkene i Egersund?»

Og det fikk de altså.

Det er merker jeg brukte seks år på å få inn i butikken. Men jeg ga meg aldri! Mot slutten var de sikkert så lei av meg på Gant at de bare ga meg merket, sier Blitzner spøkefullt.
– Jøss – er det flaks eller teft du har?

Kanskje en kombinasjon. Noen ganger må du ha flaks, samtidig som du selvfølgelig må ha kompetanse i det du driver med. Du kan ikke bare flyte med strømmen, for det fungerer ikke. Så både litt teft – og flaks.

Videre beskriver Blitzner seg selv som «litt over gjennomsnittet anglofil». Dette gjorde det til en selvfølge at Harris Tweed, ja, det skulle de bare ha.

Det spesielle merket har gitt butikken i Egersund kunder fra hele Norge:
Det er ganske gøy. Om sommeren kommer det gjerne folk som sier: «Vi la turen om til Egersund, og det ene og alene for å komme til deg og se på Harris Tweed-jakkene», forteller han.

– Wow. Måtte du kjempe noe for Harris Tweed, forresten?

Nei, der var jeg nok litt heldig. Imidlertid produserer Harris Tweed kun stoffene, så jeg måtte finne en skredderfabrikk i England som kunne levere de rette jakkene. Men det fant jeg, og de har jeg samarbeidet med nå i mange, mange år.

200 – 300 dresser på lager

– Hva er svaret, tror du, om vi spør en på gaten i Egersund: «Hvordan skiller Dressmagasinet seg ut?»

– Jeg er nokså sikker på at de vil si noen ting om den ekspertisen vi har, om alt vi kan legge fram når det kommer til konfeksjon. Der er vi ganske gode. Nå har vi blant annet en stor dressavdeling med 200–300 dresser på lager, nesten til enhver tid. Og så håper jeg at de har et godt inntrykk av butikken; det de opplever samt atmosfæren som er der. Det er ofte det vi får tilbakemeldinger på. Da tenker jeg at vi har oppnådd noe.

Hvordan møter dere kunder?

– Vi har et motto: Når en kunde kommer inn til oss, er han på et ærend. Vi forstår at det er en grunn til at han besøker oss, selv om det bare er for å kikke. Og så jobber vi med å skape en relasjon fra det øyeblikket kunden kommer inn.

De ansatte lærer i tillegg at en kunde er ikke en kunde før de kommer tilbake:

– Førstegangshandelen skaper lysten til å komme tilbake, men det er andregangshandelen som skaper kunden, sier Blitzner.

En ny generasjonsbedrift

Blitzners to sønner er begge interessert i klær: Eldstemann har jobbet på Follestad i Oslo i omtrent ti år, mens yngstemann har tatt butikkfagbrevet og er nå fast ansatt i Dressmagasinet.

De forrige eierne bestod jo av to generasjoner – kan det være at historien gjentar seg?

– Jeg har ikke tenkt å gi meg riktig enda, men nå gikk begge to inn i butikkstyret i fjor – nettopp fordi de skal få et innblikk i hva vi holder på med.

Hvordan lærer du dem opp?

– Prøving og feiling er viktig her. Pluss at vi har en relativt aktiv sentrumsforening her i byen, som har vært veldig gode på forskjellige kurstyper. Jeg prøver å sende de på alt som finnes av muligheter. De skal få med seg så mye som mulig og lære så mye som mulig.

-(…) Så må jo klesbransjen i Norge være verdens minste bransje. Da er det viktig med Texcon.

Bernt Blitzner

Relasjoner i Texcon er viktig

Ved siden av å være en del av Texcon for å holde seg oppdatert, forteller Blitzner han har brukt mye tid på å skape relasjoner i Texcon.
– Det kollegiale fellesskapet er alfa omega. Og da snakker vi egentlig om alt som går fra butikkdrift via regnskap, til mote. Det er fire-fem kolleger jeg snakker med ukentlig, og vi gjør mye sammen.

Drar de på messer og i møter, tar de med seg den neste generasjonen:

 – Vi tar dem med fordi de skal kunne gjøre det som vi har gjort; å skape disse relasjonene. Slik får de en forankring inn i det som er denne bransjen. For uansett hvordan en snur og vender på det, så må jo klesbransjen i Norge være verdens minste bransje. Da er det viktig med Texcon.
– Dessuten, når det kommer til bærekraft og miljøansvar, er vi avhengig av en stor motor som Texcon, som kan stake ut kursen og si noe om hvilken retning vi bør gå i, legger Blitzner til.

Søt musikk fremover

Med få unntak, har Blitzner stort sett hatt blå tall siden oppstarten. Det skyldes, ifølge ham selv, beinhard jobbing – pluss et tydelig konsept.
– Det er ikke så mange andre som gjør det som vi gjør, som å selge Lederhosen en måned i året. Det er ikke så mange andre som tok inn Harris Tweed. Og som jeg vet, er det ikke så forferdelig mange andre som har litteraturforedrag i butikken på lørdag i beste sendetid, eller, for den saks skyld, konsert i butikken, humrer Blitzner.

Det er noe som de har begynt med da de ikke lenger hadde plass til pianoet i sitt eget hjem, men i butikken fant de plass.

Så, midt blant Harris Tweed, Gant, Frislid og Mortiz Rabinowitz’ gamle safe og kontorklokke, står et hvitt piano:
–Det kan stå i butikken, tenkte vi. Da var det jo bare å stemme det og få inn en artist, og så kjører vi konserter. Og det kommer vi til å fortsette med!